Min eldste bror tok kongedatteren ut av berget det blå.
Min annen bror tok sølv og gull, og purpur tok han på.
Jeg fant et sverd bak døren. Det lot mine brødre stå.
Deilig som dagen er kongedatteren.Vel er hun gullet verd.
Prektig er purpurkåpen; den høver til kongelig ferd.
Men bedre enn elskov og gull og purpur er dette mitt nakne sverd!
Deilig som dagen er kongedatteren, fager som sol på snø,
når frem den bryter av svarte bryn og lyser på Ramnahø!
Men ennu sitter i berget søstre til denne mø.
Sæl er du som skal sove inatt i hvite jomfruarm.
Hill dig som skal bære krone og ake i gyllen karm.
Ta byttet og del det jer imellem! Mig volder det ingen harm.
Sølv og gull kan jeg hente i berget både hos drager og troll.
Kongsdøtre vet jeg som venter på mig, bundet med runer og vold.
Og inntil den dag jeg er gammel, sover jeg godt på mitt skjold.
Farvel, mine gode brødre, I rike og mektige menn!
Blåmyren skal jeg fare, og vet ikke selv hvorhen.
Men bedre er det å legge ut enn å vende tilbake igjen!
Arnulf Øverland
1927
ur Berget det blå
tisdag 26 oktober 2010
Prenumerera på:
Kommentarer till inlägget (Atom)
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar